Utvalget anbefaler at tilknytningsprinsippet, som støtter barnets utvikling, får rangen over det biologiske prinsipp i saker der foreldrene ikke strekker til. Utvalget foreslår en endring i barnevernloven om tilbakeføring til foreldrene. Selv om foreldrenes evne til omsorg er bedret, skal barnets tilknytning til fosterforeldrene prioriteres, en vurdering Atferdssenteret er enig i.
Reineste læreboka
Det viktigste prinsippet i barnevernet har vært − og må fortsatt være − barnets beste. Men hva er barnets beste? En offentlig utredning om dette kom i vår (NOU 2012:5), og Atferdssenterets leverte sin høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet nå i høst. Her framheves den grundige jobben som er gjort, idet ekspertutvalget belyser aktuell fagkunnskap om hva barn trenger av samspill, relasjoner og betingelser som fremmer en god utvikling. Hvilken type omsorg er skadelig? Hva virker beskyttende? Utredningen gir god faglig oppdatering og kan styrke kompetansen både i barnevernet og hos andre som jobber med barn og unge.
Hjelpetiltak
Atferdssenteret har også vurdert et lovendringsforslag om å kunne pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak, og forutsetter at utvalget her mener omsorgsendrende tiltak som er evidensbaserte. Skal en gjøre noe så drastisk som å lovpålegge tiltak, må en ha forskningsmessig basis for å mene at det virker.
Hvordan en kan motivere foreldre til å ta imot gode tilbud er et viktig, men forsømt, forskningsfelt. Atferdssenteret viser til effektstudien om PMTO og familier med somalisk og pakistansk opprinnelse. Familiene var i utgangspunktet engstelige og skeptiske, og de ønsket i liten grad hjelp og innblanding fra det offentlige. Like fullt lyktes terapeutene.
Et argument for lovendring
Dagens praksis er ofte en form for indirekte tvang; med mindre foreldrene tar imot et frivillig hjelpetiltak, vil barnevernet kunne ta over omsorgen. Altså en form for uregulert tvang − uten prosedyrer. Hvis en kan pålegge hjelpetiltak som kan bedre omsorgen i hjemmene, vil praksis kunne bli mer ens, og foreldrene kan få anledning til å prøve barnevernets pålegg for fylkesnemnda.
Atferdssenteret støtter utvalget i at vilkårene for pålegg om tiltak i hjemmet må settes lempeligere enn ved omsorgsovertakelse.
Forsøksbestemmelser inn i barnevernloven
Atferdssenteret mener at en i større grad bør få prøve ut tiltak uten å endre loven. Én løsning er å ta inn en forsøksbestemmelse i barnevernloven. Alternativt at en endrer loven, men er tydelig på at den kanskje må endres tilbake, hvis tiltaket ikke virker etter hensikten. Hvis ikke, vil barnevernloven kunne hindre en positiv faglig utvikling av tjenesten.
Utvalget foreslår også kontrolltiltak i form av meldeplikt og urinprøver på samme vilkår som pålegg av tilsyn i hjemmet. Atferdssenteret er enig. Ofte kan barneverntjenesten føle seg maktesløs om foreldrene ikke vil samarbeide. Har de anledning til å pålegge hjelpetiltak, vil veien til omsorgsovertakelse også bli kortere der hjelpetiltak ikke nytter.
Evidensbaserte tiltak i barnevernet
Metodeutvikling er en evigvarende prosess, med et gjensidig samspill mellom teori, forskning, evaluering og praksis. Loven må derfor også kunne fange opp nye arbeidsmåter.
Barneverntjenesten må få kunnskap om og tilgang til metoder som virker. Atferdssenteret mener det er viktig at både BUF-etat, Helsedirektoratet (BUP/Helseforetakene) og Utdanningsdirektoratet bidrar til og samarbeider om implementering av evidensbaserte tiltak ut i kommunene. Med den sterke komorbiditeten en finner hos disse barna – det at de har sammensatte problemer − er det viktig med samarbeid for å finne fram til den beste hjelpen.
Ungsinn-databasen
Utvalget trekker fram betydningen av forskning om hvilke hjelpetiltak som virker. Disse bør beskrives og vurderes i Ungsinn-databasen, som grunnlag for beslutninger om implementering og spredning av endringstiltak i barnevernet. Atferdssenteret føyer til barnehage, skole og psykisk helsevern, og senteret støtter ideen om å opprette en interaktiv nettportal tilknyttet Ungsinn-databasen.
Stabilitet i fosterhjemsplasseringer
Det er viktig å øke stabiliteten i fosterhjemsplasseringer. Langt flere fosterhjemsforeldre bør få kunnskaper om og opplæring i evidensbaserte metoder og prinsipper, som PMTO og MST. Det bør videre legges til rette for implementering av den evidensbaserte modellen MTFC (MultidimensionalTreatment Foster Care).
Adopsjon
Atferdssenteret støtter utvalgets anbefaling om hyppigere bruk av adopsjon. Plasseringer av de små barna blir ofte varige, og adopsjon gir barn bedre beskyttelse enn langvarig fosterhjemsplassering.
Utredningen rommer også et kapittel om vern av ufødte barn fra gravide mødres skadelige livsførsel. Barnevernet har ingen tvangsmyndighet overfor disse mødrene. Slike vurderinger hører hjemme i helsevesenet. Utvalget foreslår ingen konkrete tiltak for å beskytte disse utsatte barna, men fremmer en rekke utredningsforslag. Atferdssenteret deler utvalgets bekymring.
