Ragnhild Bjøknes jobber som forsker ved Atferdssenteret med studien PMTO for etniske minoritetsmødre. Fra mars 2008 har hun vært stipendiat ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, og har nå etter tre år disputert med avhandlingen Parent Management Training - Oregon Model: Intervention effects on maternal practice and child behavior in ethnic minority families – med godt resultat.
Fram til i dag har svært få etniske minoritetsfamilier deltatt i det ordinære foreldreprogrammet Parent Management Training – Oregon-modellen (PMTO), et program som er nasjonalt implementert. Bjørknes viser i sin doktoravhandling at PMTO også er et virksomt tiltak for pakistanske og somaliske minoritetsfamilier. Funnene bygger på en studie der 96 utvalgte pakistanske og somaliske mødre deltok i PMTO.
– Bakgrunnen for studien er et ønske om å ha like gode tiltak for barn med atferdvansker uavhengig av etnisitet, sier Ragnhild Bjørknes.
Positivt også for minoritetsmødre
Gjennom sitt doktorgradsarbeid har Bjørknes satt lyset på viktigheten av å undersøke effekten av helsefremmende tiltak også for etniske minoriteter. I tillegg har hun vist at det er mulig å rekruttere etniske minoritetsfamlier til randomiserte studier og vist at PMTO også har positive effekter for etniske minoritetsfamilier i Norge.
Studien er bygget opp av tre artikler, hvor den første artikkelen viser viktigheten av å være aktiv i rekrutteringen ved for eksempel å ha åpne foreldremøter i nærmiljøet, for å sikre god rekruttering av mødre med etnisk minoritetsbakgrunn, noe som overrasket Bjørknes.
Rekruttering i nærmiljøet
– At vi ikke fikk rekruttert mødrene gjennom bydelens ordinære tjenesteapparat, men at vi måtte ut å aktivt rekruttere i nærmiljøet var overraskende, sier Bjørknes. I rekrutteringen har blant annet helsestasjonene og PMTO-terapeutene i bydelen gjort en svært viktig jobb, legger hun til.
Mødrene ble rekruttert ved å ha åpne foreldremøter i blant annet barnehagene, hvor de kunne velge å melde seg på. Deretter fylte de ut spørreksjemaer, med hjelp fra datainnsamlere med samme bakgrunn som mødrene, og med skjemaer på morsmålet til deltakerne. Etter å ha deltatt på PMTO-kurset ble mødrene intervjuet på nytt, for å kartlegge effekten av det gruppebaserte foreldreferdighetskurset.
– Uten hjelp fra dyktige og språkkyndige datainnsamlere hadde vi hatt utfordringer med å samle inn informasjon, ettersom deltakerne i studien har et annet morsmål enn norsk, forteller Bjørknes.
Bedre resultater enn dem på venteliste
Den andre artikkelen viser at mødrene som hadde fulgt foreldreprogrammet rapporterte bedre foreldreferdigheter og mindre problematferd hos barna, enn mødre som sto på venteliste. Tiltaket, som besto av 18 ukentlige gruppemøter à to timer med 8 til 12 mødre, har fått svært positive brukervurderinger – ni av ti vil anbefale tiltaket til andre. Barnas lærere rapporterte ingen endring i barnas atferd.
Mors positive endring
Den tredje artikkelen viser at grunnen til endring i barnets atferd var mors positive endring av foreldreferdigheter, som konsekvens av å ha deltatt i programmet. Dette gjaldt begge etniske grupper. Funnet er i tråd med tidligere forskning på PMTO.
– Prosessen rundt rekruttering og datainnsamling i gruppene har vært veldig lærerik. Det har vært interessant å møte kulturer med andre syn på oppdragelse og atferd enn våre egne, sier Bjørknes.
– Ikke minst er det hyggelig å se den positive effekten PMTO har og hvordan tiltaket kan hjelpe, uavhengig av nasjonal bakgrunn.
