Funksjonell familieterapi (FFT) er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige utfordringer i relasjoner til familie, skole og nærmiljø. Dette kan være i form av høy konflikt og vold, skolefravær, rusproblemer eller venner som har dårlig innflytelse på dem.
FFT-behandlingen retter seg mot styrke familiens kommunikasjon og å endre eventuelle negative samhandlingsmønstre i familien som kan bidra til å opprettholde eller skape problemene. Gjennom å styrke kommunikasjon og samhandling i familiene er hensikten at FFT-behandlingen skal gjøre dem bedre rustet til å håndtere utfordringer både innad i familien og i ungdommens liv utenfor familien. Målet med FFT-behandlingen er at ungdommen skal fungere godt, uten alvorlige bekymringer.
I en ny studie har Asgeir Røyrhus Olseth fra NUBU, i samarbeid med forskerkollegaene Kristine A. Hagen (NUBU), Serap Keles (UiS) og Gunnar Bjørnebekk (UiO), undersøkt effekten av Funksjonell Familieterapi (FFT) sammenliknet med ordinær praksis. 
Studien inkluderte 161 ungdommer og deres familier som var henvist til FFT-behandling via barnevernstjenesten, enten til behandling i Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) eller behandling i det kommunale barnevernet. Deltakerne ble tilfeldig fordelt i to grupper – halvparten mottok FFT og den andre halvparten mottok ordinært hjelpetiltak som allerede eksisterte i den aktuelle Bufetat-regionen eller kommunen. Kontrolltiltakene inkluderte blant annet familierådgivning, foreldretreningsopplegg og behandling i barne- og ungdomspykiatrien. Førti prosent av kontrollgruppen fikk også Multisystemisk terapi (MST).
Forventet positive endringer i problematferd
I studien har foreldre og lærere svart på spørreskjema om ungdommens atferd, regelbrudd og/eller kriminalitet, internaliserende problemer (angst/depresjon) og sosiale ferdigheter. I tillegg ble ungdommene selv spurt om kriminalitet og negativt samspill med jevnaldrende. Lærere rapporterte også om ungdommens skolefaglige ferdigheter og tilpasning i skolen.
Data ble samlet inn ved tre tidspunkter: før behandling (pretest), 6 måneder etter pretest (posttest) og atten måneder etter pretest (oppfølging). Dette ga forskerne mulighet til å studere hvordan familiene endret seg på kort sikt mens behandlingen var på sitt mest aktive, men også om man hadde en fortsatt endring i positiv eller negativ retning i de påfølgende tolv månedene.
Forskerne hadde på forhånd hypoteser om at FFT ville føre til mindre atferdsproblemer hos ungdommen, bedre skolefaglige og sosiale ferdigheter, samt nedgang i kriminalitet og kontakt med jevnaldrende med dårlig innflytelse. De forventet også at positive atferdsendringer ville vedvare over tid.
Hva viste resultatene?
Til tross for hypotesene som lå til grunn for studien, fant forskerne ingen signifikant forskjell mellom gruppene som mottok FFT og gruppen som mottok ordinært hjelpetilbud, foruten en noe sterkere nedgang foreldrenes rapportering om ungdommens internaliserte problemer over tid i kontrollgruppen.
Når forskerne så på endringene for hele utvalget var det imidlertid flere signifikante endringer i positiv retning. Foreldrene rapporterte om positiv endring på ungdommenes aggressive atferd, norm- og lovbrytende atferd, internaliserende vansker og sosiale ferdigheter i de første 6 månedene etter behandlingsoppstart. Ungdommene selv rapporterte også om mindre involvering i kriminalitet. I de påfølgende tolv månedene etter posttest rapporterte foreldrene at aggressive atferd endret seg ytterligere i positiv retning, samt at lærerne rapporterte endring i positiv retning når det gjaldt ungdommens tilpasning på skolen og aggressive atferd. Ingen av utfallene endret seg signifikant i negativ retning i løpet av disse tolv månedene.
Funnene i denne studien ligner på det forskerne fant i tilsvarende undersøkelse i Storbritannia, der de heller ikke fant signifikante forskjeller mellom FFT-gruppen og kontrollgruppen, men at hele utvalget endret seg signifikant i positiv retning på flere utfall.
Vanskelig å vite om positive endringer skyldes FFT-behandling
I studien diskuterer forskerne resultatene, og påpeker at det er vanskelig å vite om endringen i de to tidsperiodene for hele utvalget skyldes normal utvikling eller andre faktorer. De kan derfor ikke konkludere med hvorvidt dette er en direkte effekt av FFT eller de andre tiltakene. Det de finner er imidlertid at endringene er i positiv retning for begge gruppene, noe som tyder på bedre fungering i familien etter behandling. I tillegg vet vi at også kontrollgruppen fikk aktiv behandling. Effektstørrelsene for disse endringene var imidlertid alle innenfor området som innen forskningen anses som små til middels.
Selv om FFT ikke viste bedre resultater enn vanlig hjelpetilbud, ble det observerte vi positive endringer i atferdsproblemer hos ungdommen, og studien understreker betydningen av å vurdere resultater over tid, og hvilken viktig rolle familiebaserte tiltak kan ha for ungdommer med alvorlige utfordringer.
Referanse:
Olseth, A. R., Hagen, K. A., Keles, S., & Bjørnebekk, G. (2024). Functional family therapy for adolescent disruptive behavior in Norway: Results from a randomized controlled trial. Journal of Family Psychology. Advance online publication. https://dx.doi.org/10.1037/fam0001213
Les mer om FFT-studien ved NUBU
