Special Menu

Du er her:

Familierisiko og atferdsvansker

Atferdsproblemer hos barn og unge forklares ofte ut fra opplagte familiære forhold. Men bildet er mer komplekst enn som så, hevder Mona Bekkhus (bildet), forsker ved Atferdssenteret.

I en artikkel i Psykologi i kommunen skriver hun om tendensen til å forenkle årsaksforklaringene til atferdsproblemer hos barn. Det er ikke gitt at én bestemt risiko i familien er årsak til barnets atferdsvansker. Det å forstå hvordan familien virker på barns atferd, er sentralt for å kunne jobbe forebyggende i forhold til barna og for at hjelpetiltak skal ha en effekt.

Hva er familierisiko?

Kjente risikofaktorer er lav utdanning hos mor eller far, konflikter mellom foreldrene, sykdom, lav omsorgsevne og dårlig økonomi. En studie fra USA viser en sammenheng mellom fattigdom og atferdsvansker; fattigdom kan bidra til dårlig omsorg, som igjen kan bidra til atferdsvansker.

Noen forhold, som oppdragerstil, kan påvirkes og forbedres ved hjelp utenfra, mens andre, som arvelig sårbarhet, er vanskeligere å påvirke.

Arv, miljø og mors helse

Risiko i familien kan tilskrives gener, miljø eller – som oftest − begge deler. Men uten miljøforklaringen «skrur» man ikke alltid på genene.

Mona Bekkhus har tidligere vist at familiekonflikter er nært knyttet til mors helse, samtidig som økte familieproblemer ikke fører til økte symptomer hos mor eller omvendt. Hjelpetiltak rettet kun mot familiekonflikter vil altså ikke bidra til å redusere familierisiko. En må rette tiltakene mot flere risikofaktorer samtidig.

Hele det komplekse bildet av familierisiko bør være med når hjelpetiltak skal igangsettes.

Bekkhus, M. (2012). Familierisiko og atferdsvansker; årsak og virkning. Psykologi i kommunen, 4, 3–6.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.