Hvordan kan barns atferdsproblemer møtes gjennom bedrede foreldreferdigheter? Hvilke endringsmekanismer gjør at PMTO virker i etniske minoritetsfamilier? Deltakerne i studien var 96 mødre av pakistansk og somalisk opprinnelse; 59 % fra Pakistan og 41 % fra Somalia. Barna var mellom tre og ni år gamle, og mødrene hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i cirka tolv år.
Gruppetiltak
Tretti prosent av barna hadde betydelig problematferd før studien startet (dvs. de skåret ifølge mødrene over den 90. prosentil på Eyberg Child Behavior Inventory). I dette prosjektet ble det for første gang tilbudt familiebehandling som gruppetiltak for etniske minoritetsmødre basert på PMTO-prinsippene.
Intervensjonen besto av 18 ukentlige møter av 2.5 timers varighet i grupper med henholdsvis åtte og tolv somaliske og pakistanske mødre. Gruppene ble ledet av sertifiserte PMTO-terapeuter i samarbeid med linkarbeidere. I denne artikkelen var målsettingen å identifisere mulige endringsmekanismer i PMTO-gruppebehandling for etniske minoritetsmødre.
Ros og oppmuntring
To mulige endringsmekanismer ble testet i studien. Den ene var streng grensesetting (harsh discipline) og den andre var positiv oppdragelse. Streng grensesetting handler om å bruke makt og sterke virkemidler for å stoppe barnets problematferd, mens positiv oppdragelse dreier seg om mors positive reaksjoner overfor barnet, som ros, oppmuntring, belønning og positiv fysisk kontakt. Man undersøkte om mors deltakelse i PMTO-gruppen førte til at barna endret atferd som følge av at mor reduserte bruken av streng grensesetting og økte bruken av positive oppdragelsesmåter. Resultatene viste at når mødrene, etter å ha gjennomgått gruppeprogrammet, endret sin måte å oppdra barna på, endret også barnas atferd seg i positiv retning. De positive endringsmekanismene var virksomme overfor både somaliske og pakistanske barn. Videre var mekanismene virksomme for både gutter og jenter og uavhengig av aldervariasjonen blant barna.
Les mer om PMTO-modellen og behandlingsresultatene her.
