22.-23. september møttes rundt sytti deltakere til Nordisk forskerkonferanse om hjelpetiltak i barnevernet. Atferdssenteret var en av arrangørene.
– Det er positivt at departementet og Bufdir ønsker mer forskning om hvordan tiltak i barnevernet virker, sier assisterende forskningsdirektør, Kristine Amlund Hagen, ved Atferdssenteret. Hun står bak konferansen sammen med forskere fra Fafo og Nova, på oppdrag fra direktoratet.
Fra nordiske forskningsmiljøer
Deltakerne var forskere fra de nordiske forskningsmiljøene, universiteter og høyskoler i Norge, representanter fra forvaltning og statlig og kommunalt barnevern. Formålet med konferansen var å identifisere sentrale, udekkede forskningsspørsmål om hjelpetiltak i barnevernet.
Det ble diskutert ulike tilnærmingsmetoder i forskningen og forskjellige områder innen barnevern som burde belyses. Konferansen avdekket at det hersker mange misforståelser om hva evidensbaserte, eller forskningsstøttede program er.
Kvalitativ eller kvantitativ forskning?
– Vi fikk klarlagt at de fleste synes det er viktig å drive forskning innen barnevern, men diskusjoner oppstod i forhold til hvordan denne forskningen skal gjøres. Kvalitativ forskning kan brukes til å beskrive og utforske fenomen, mens kvantitative metoder best kan svare på spørsmål om effekter av tiltak, mener Amlund Hagen.
Bortsett fra de evidensstøttede programmene Multisystemisk terapi (MST) og Parent Management Training – Oregon (PMTO), har det vært lite forskning både på hva en ønsker å oppnå med tiltakene og hvordan de virker. Målgruppen for disse tiltakene er barn med alvorlige atferdsproblemer, og de utgjør en liten andel av barn som ved årsskifte mottok tiltak. Av 33 917 barn hadde 550 av disse fått PMTO eller MST.
Å definere barnas behov
– Disse tiltakene passer for noen grupper barn. Andre familier sliter med andre problemer, og kan ha nytte av andre tiltak. Det er ikke noe i veien for å sette andre tiltak enn MST og PMTO på prøve og se om man finner støtte i forskningen for disse også. Men først må barnas behov defineres og tiltakene må utformes og beskrives slik at de møter barnas behov best mulig. Her er det behov for forskning med ulike tilnærminger. Når en har definert både målgruppe for tiltaket og selve tiltaket slik at andre kan gjenta det ,bør en absolutt studere effekten av tiltaket gjennom randomiserte, kontrollerte forsøk som er den beste metoden til akkurat det. Poenget er at vi bør vite hvilken effekt tiltakene har før vi tilbyr dem til familier, understreker Kristine Amlund Hagen.
Diskusjonene på konferansen viste at det er stor etterspørsel etter forskning innenfor barnevernet.
– Denne konferansen var et viktig skritt i retning av å forsøke å gjøre barnevernet mer kunnskapsbasert, sier assisterende forskningsdirektør Kristine Amlund Hagen.
