Når Forskningsrådet nå vil satse sterkere på innovasjon i offentlig sektor, bes det om innspill. Atferdssenteret, som jo berører mange deler av offentlig sektor, fra helse, sosial og barnevern til justis, barnehage og skole, har svart med en høringsuttalelse.
Forskningsbasert
Atferdssenteret arbeider med både forskningsbasert innovasjon og med innovasjon med forskermedvirkning. Utgangspunktet for faglig arbeid med et problem må være spørsmålet om hvilke metoder som virker best i forhold til problemet. Spørsmålet må besvares med god empiri. Høringsnotatet vektlegger viktigheten av å forske på slike metoder for å bedre effektiviteten og derved hjelpe flere, noe som ikke er i motstrid til forskning om praksis og forskning om «taus kunnskap».
Kunnskapsfronten
Policynotatet fra Forskningsrådet understreker behovet for å utvikle sterke forskningsmiljøer med tett kopling til internasjonal kunnskapsfront og med evne og kompetanse til å møte offentlig sektors kunnskapsbehov i tett samspill med offentlige aktører.
Atferdssenterets erfaring, og også internasjonal erfaring, tyder på at den mest effektive modellen er den der det er et samspill mellom offentlig forvaltning og forskningen. Det vil skje lite hvis ikke forvaltningen legger til rette for implementering samtidig som forskningen frambringer ny kunnskap, og Atferdssenteret støtter Forskningsrådets forslag om å utvikle kunnskap om implementering. Atferdssenteret framholder derfor at direktoratene innen de ulike forvaltningsområdene må trekkes aktivt med i utformingen av en forskningspolitikk og tiltak for innovasjon.
Et nordisk doktorgradsprogram
Skal en få noenlunde sikker kunnskap om et tiltak har den ønskede effekt, må en ha randomiserte kontrollerte forsøk, med en kontrollgruppe som ikke får tiltaket, men som ellers er lik gruppen som får tiltaket. Evalueringer som ikke har et slikt eller liknende design, blir neppe antatt i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Atferdssenteret mener det er et åpenbart behov for å styrke kompetansen på dette området, i Norge så vel som i de andre nordiske landene.
Det er tatt et initiativ for å etablere et nordisk doktorgradsprogram om evalueringsforskning. Det er allerede dannet et nettverk av forskere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige som er villige til å påta seg ansvaret for programmet, og Atferdssenteret ser for seg at Forskningsrådet her gjerne kan bidra med øremerkede stipendiatstillinger til denne evalueringsforskningen.
Dagens meritteringssystemer
Forskningsrådet stiller spørsmål ved dagens meritteringssystemer, som muligens ikke stimulerer godt nok til anvendt forskning og aksjonsforskning. I Atferdssenterets høringsnotat sies det: «Vi er ikke sikre på at dette er rett. Vi tror det i første rekke har å gjøre med kvaliteten på den anvendte forskningen. Kvaliteten må være slik at det er mulig å publisere i internasjonale tidsskrifter. Er den det, synes rekrutteringen uproblematisk.».
Barnevern og behandling
Forskningsrådets policynotat rommer også et avsnitt om styrket innovasjonsarbeid knyttet til barnevernet og det forebyggende ungdomsarbeidet. Det eneste tiltaket som nevnes spesifikt, er å støtte praksisrettet FoU i barnevernet. Atferdssenteret tror ikke det er der innsatsen bør prioriteres. Barnevernet består ikke bare av barn som har behov for omsorg, men i økende grad også av barn som er blitt skadet og trenger behandling. Det det skorter mest på i dag, er gode standardiserte kartleggingsinstrumenter for å finne fram til hva disse barna trenger av behandling. Videre er det behov for å utvikle gode evidensbaserte tiltak for å behandle angst, depresjon og tilknytningsforstyrrelser, samt å implementere disse metodene.
Nybrott
Forskningsrådet bruker selv ord som nybrottsarbeid og legger opp til et langsiktig løp hvor dialogen går videre, også etter disse første høringsrundene.
Foto: Colourbox
Både Forskningsrådets policynotat og Atferdssenterets høringsuttalelse ligger som PDF til høyre på siden.
