Spesialutgaven er basert på utvalgte presentasjoner fra konferansen til den europeiske sammenslutningen for ungdomsforskning (EARA) i Torino i 2008.
Artiklene presenterer effektstudier fra Tyskland, Italia, Spania, USA, Canada, Sverige og Norge. Terje Ogden er gjesteredaktør sammen med Wim Beyers fra universitetet i Gent i Nederland og Silvia Ciairano fra universitetet i Torino.
– Intervensjonsforskning har som mål å samle empirisk støtte for programmer utviklet for å forebygge og redusere problematferd hos ungdom. Mye av den kunnskapen om hva som påvirker en sunn utvikling og positiv tilpasning hos ungdom, er blitt samlet de siste tretti årene. Forskningens overordnede mål er å omsette og ta i bruk forskningsfunnene i effektiv praksis, skriver redaktørene Ogden, Beyers og Ciairano i innledningen.
Åtte effektstudier
Spesialutgaven av Journal of Adolescence utkom i desember 2009 og presenterer åtte studier knyttet til sju ulike programmer:
- Multisystemisk terapi (MST): En studie fra Canada viser at reduksjon av mors depresjon ga bedre utbytte av hjelpen for ungdom som mottar MST. Dette gjelder for ungdom som hadde en blanding av internaliserte og eksternaliserte problemer. For dem som bare hadde eksternaliserte problemer, påvirket ikke lettelse i mors depresjon på samme måte.
- En MST-studie fra Norge utført av Terje Ogden og Kristine Amlund Hagen ved Atferdssenteret så på om både jenter og gutter hjelpes av MST. Jenter har ofte en annen problemprofil enn gutter, og med ulike risikofaktorer for problematferd. Effektstudien viste imidlertid at jenter også har utbytte av MST.
- Et Connect-program i Canada er rettet mot foreldre til risikoungdom for å bygge opp trygg tilknytning gjennom foreldresensitivitet, samarbeid, refleksjon og effektiv sinnekontroll. Tilbudet er et ti ukers manualbasert gruppetilbud. Ved et års oppfølging rapporterte foreldrene om tilfredshet, at de var blitt mer effektive foreldre. De opplevde mindre aggresjon, antisosial oppførsel og andre psykiske problemer hos barna sine.
- En amerikansk studie testet effekten et undervisningsopplegg rettet mot å redusere effekten av uheldige kjæresteforhold blant ungdom og mangel på rollemodeller. Studien viste at effekten av undervisningsopplegget varte i et år, men avtok deretter.
- En spansk studie viste hvordan foreldres følelsesuttrykk påvirker behandlingseffekten ved behandling av sosial angst hos ungdommer. Unge med foreldre som skåret høyt på overinvolvering, kritikk og fiendtlighet hadde ikke samme effekt av en skolebasert kognitivt atferdsterapi, som ungdom med foreldre som skåret lavt når det gjaldt sterke følelsesuttrykk. Konklusjonen var at forebyggende arbeid med foreldre gir effekt hos ungdommene.
- En italiensk studie viste en skolebasert skrive-intervensjon for ungdom. Ved å skrive om vanskelige opplevelser med jevnaldrende, skulle ungdommene oppleve redusert internalisering og posttraumatisk stress. Samtidig skulle følelse av mestring økes. Og mestringsfølelsen økte, men var ifølge studien liten effekt på internalisering og posttraumatisk stress.
- En tysk studie undersøkte effekten av et rusforebyggende program på skoletilknytning og rusmisbruk. Programmet fokuserte på evne til kommunikasjon, problemløsning, mestringsstrategier i forhold til angst og stress, selvbevissthet, ferdigheter i å avslå tilbud om rus, faktakunnskap om alkohol og tobakk, strukturering av fritid, erfaringer med skole og læring og ulike læringsstrategier. Programmet ble godt mottatt av både lærere og elever. Elevenes tilknytning til skolen økte, hvilket igjen påvirket bruk av alkohol.
- En svensk studie undersøkte også rusbruk i forbindelse med et program med sikte på å øke elevenes selvkontroll, sosiale kompetanse, empati, motivasjon og bevissthet rundt egne valg (Social and Emotional Training – SET) som brukes fra fjerde til niende trinn i skolen. Effektstudien viste at programmet hadde større effekt på ikke-brukere og lette brukere av rus, enn elevene med et tyngre forbruk.
Positiv anmeldelse av spesialutgaven
Leder for the Social Research Unit i Dartington i Storbritannia, professor Emeritus Roger Bullock fra universitetet i Bristol, har skrevet en anmeldelse av spesialutgaven av Journal of Adolescence for nettstedet Prevention Action (www.preventionaction.org).
Bullock skriver at forebyggende arbeid som regel fokuserer på spedbarn, eller småbarn, fordi mange mener problematferd i tenårene er tidligere problemer som har vokst seg så store at man bare kan begrense skadevirkningene. Professoren mener dette er en misforståelse. Han påpeker at flere vanskeligheter kan manifestere seg i ungdomsårene, som psykisk sykdom, eller -forstyrrelser, avhengighetsproblemer, vansker knyttet til overganger som følelsesmessig og sosial uavhengighet og når en ungdom må endre sine relasjoner i møte med nye sosiale krav. Ungdom må håndtere flere vansker samtidig, og problemer på et område kan påvirke utviklingen på andre. Bullock mener det gjør ungdom utsatt for risiko, og at det stiller andre krav til tiltak for ungdom, enn for barn.
Professor Roger Bullock konkluderer utfra studiene som omtales i spesialutgaven av Journal og Adolescence, at visse betingelser må være tilstede for å lykkes med evalueringsforskning av intervensjoner og forebyggende tiltak for ungdom: Tilstrekkelig finansiering, det må følges en tydelig implementeringsprotokoll, det må være tilfeldig fordeling av deltakere på tiltak og kontrollgruppe, oppfølgingstudier bør være inkludert i designet, det kreves store utvalg for å få dekket kjernevariabler, store undergrupper og for å kunne oppdage eventuelt systematisk frafall.
Les mer: http://preventionaction.org/reviews/no-good-being-early-if-problems-incubate-till-late/5225
Artiklene kan kjøpes her.
