− Barn har rett til å ha en familie, men hva som er en familie kan diskuteres, mente Mari Trommald, direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og snakket i sin åpningstale videre om Barnekonvensjonen, som gir føringer for barnevern og hvilke rettigheter barn har. Et av hovedområdene i barnekonvensjonen er prinsippet om «barnets beste», som «overrisler hele barnekonvensjonen», som hun sa, og som like fullt får en til å spørre seg: – Hva skal vi så legge til grunn for hva som er barns beste?
Det store alvoret
Senere samme dag kom svaret, slik Willy-Tore Mørch ser det. Mørch har sittet i det ekspertutvalget som står bak utredningen om det det biologiske prinsipp i barnevernet (NOU 5 2012).
− Det store alvoret i dette er − blant annet − at forskning viser at barn som lever under langvarig stress og angst, kan få varige nevrobiologiske og psykologiske skader, sa han, idet han understreket at målet for forslagene fra Ekspertutvalget er å redusere den tiden barn lever under skadelig omsorg.
To strategier
Én av strategiene er å kunne pålegge foreldre å motta hjelpetiltak i form av evidensbaserte foreldreveiledningsprogrammer. En annen er å redusere tiden før flytting av barnet, til en såkalt utviklingsstøttende omsorgsbase. Dette i tilfelle hvor omsorgssvikten er omfattende, og når foreldrene ikke har potensial til å nyttiggjøre seg foreldreveiledningstiltak.
Det biologiske prinsipp
Ekspertutvalget anbefaler etablering av et nytt prinsipp i barnevernet, definert som «prinsippet for utviklingsstøttende tilknytning», som bør være førende i forhold til det biologiske prinsipp, dersom omsorgsbetingelsene er påvist å være utviklingshemmende.
Utvalget kommer med flere anbefalinger og forslag til lovendringer. Det ultimate prinsippet er at hensynet til barnets beste – formulert i barnevernloven og Barnekonvensjonen – alltid skal være den overordnende retningsgiveren for alle beslutninger i barnevernet.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
