Forskningsoversikten er utarbeidet av et forskerteam under ledelse av assisterende direktør Steve Aos og publisert i Victims and Offenders. Bakgrunnen er at delstatsmyndighetene i Washington ønsket råd om hvorvidt evidensbaserte programmer som reduserer kriminalitet kunne være et alternativ til bygging av nye fengsler. Studiene som danner grunnlaget for forskningsoversikten er fra 2006 og tidligere.
Hvilke programmer reduserer kriminalitet?
Washington State Institute for Public Policy-forskerne stilte spørsmålene: Hvilke programmer reduserer kriminalitet? Og for hver dollar myndighetene bruker på et program, hva sparer samfunnet på redusert kriminalitet? Er besparelsen større enn utgiften til programmet?
Steve Aos og medarbeiderne hans vurderte 28 programmer for ungdom rettet mot unge lovbrytere. I tillegg ble andre forebyggende tiltak for ungdom, samt programmer rettet mot voksne lovbrytere inkludert i oversikten. Alle effektstudiene som ble tatt med i oversikten måtte ha en kontrollgruppe, studiene måtte inkludere intention-to-treat-deltagere (deltagere som ikke ble med i hele programmet) og rapportere om kriminalitetsreduksjon.
Tre av programmene implementeres i Norge
Tre av programmene for ungdom som er med i forskningsoversikten, implementeres i Norge gjennom Atferdssenteret. I tillegg til de ti studiene om Multisystemisk terapi (MST), ble tre studier om behandlingsfosterhjem (nå TFCO) og sju studier om Funksjonell familieterapi (FFT) for prøveløslatte lovbrytere lagt til grunn. Både MST, FFT og TFCO (tidligere MTFC) viser dokumentert effekt på kriminalitet. Alle de tre programmene beregnes å spare samfunnet for utgifter.
Meta-analysen har beregnet utgifter til politi og påtalemyndighet, justissektoren og kriminalomsorgen knyttet til lovbrudd. I tillegg er det beregnet kostnader for ofrene for kriminalitet knyttet til tap av verdier, helseutgifter, tap av livskvalitet og reduserte inntekter. Sammenlignet med kostnadene til gjennomføring av programmet, blir både MST, TFCO og FFT beregnet å være kostnadsbesparende for samfunnet.
Basert på resultatene fra den systematiske forskningsoversikten, valgte delstatsmyndighetene i Washington fra 2007 å satse på evidensbaserte programmer for voksne og unge lovbrytere, samt forebyggende programmer. Samtidig ble prognosene vedrørende behovet for nye fengselsplasser i delstaten nedjustert
Julia Littel vs. Steve Aos
Forskningsoversikten fra Washington State Institute for Public Policy står i kontrast til en annen forskningsoversikt fra 2005, utarbeidet av professor Julia Littell for Cochrane collaboration. Den ble omdiskutert fordi Littell-analysen gjorde negative funn knyttet til MST – i motsetning til studiene den baserte seg på. Siden MST står på amerikanske myndigheters Blueprints-liste over programmer med dokumentert effekt, ble Steve Aos og hans team den gang bedt om å gjennomgå meta-anlysen produsert av Littell m.fl.
Mens Littell konkluderte med at MST ikke virker bedre enn andre tiltak, kom Steve Aos til motsatt konklusjon. I følge hans analyse skyldtes de avvikende resultatene til Littell at hun hadde inkludert en upublisert, avvikende studie fra Canada. Den canadiske studien fikk uforholdsmessig stor innflytelse på den endelige analysen fordi den hadde mange deltakere og dermed veide tungt i metaanalysen (http://preventionaction.org/comment/if-you-don-t-know-what-broke-how-can-you-fix-it/560). Til tross for Littell-studien opprettholdt derfor MST sin plass på Blueprints-listen over programmer med dokumentert effekt.
Også her kritiske til LIttel-studien
Også Atferdssenterets forskningsdirektør, professor Terje Ogden, og assisterende forskningsdirektør Kristine Amlund Hagen kritiserte Littell-studien på flere punkter da den ble publisert. De har selv gjort to effektstudier av MST i Norge som viser at MST forebygger institusjonsplassering og atferdsproblemer i større grad enn andre barnevernstiltak. Ogden og Amlund Hagen kritiserte blant annet Littell-oversikten for å inkludere den upubliserte, canadiske studien. De påpekte svakheter ved utvalget i denne og at den ikke hadde gjennomgått kvalitetssikringsprosessen knyttet til fagfelle-vurdering og publisering tidsskrift. De konkluderte at en metaanalyse aldri blir bedre enn studiene den baserer seg på.
