Den norske PALS-modellen er basert på de samme prinsippene og prosedyrene som ligger i den internasjonale SWPBS-modellen. SWPBS står for School Wide Positive Behaviour Support.
Kapittelet om PALS i Norge, The PALS School-wide positive behaviour support model in Norwegian primary schools – implementation and evaluation, er signert Terje Ogden, forskningsdirektør, Mari-Anne Sørlie, forsker, og spesialrådgiverne Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen, alle medarbeidere ved Atferdssenteret. De starter med å tegne opp bakteppet for PALS, det norske akronymet til Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling − et program som skal forebygge atferdsproblemer i skolen og styrke elevenes skolefaglige og sosiale kompetanse.
Norge på bunnen
Emosjonelle problemer og atferdsvansker omfatter regelbrudd og forstyrrende og utagerende atferd. Barn som er aggressive og voldelige på skolen, er i risikosonen for å utvikle senere antisosial atferd, især om de også har læringsproblemer i skolen.
En OECD PISA-studie har plassert Norge og Hellas på bunnen av listen blant 29 deltakende land hva angår forstyrrelser, bråk og uro i klasserommet.
Utvisning eller inkludering?
Hensynet til medelevene har vært en av hovedgrunnene for å utvise atferdsvanskelige elever fra vanlige klasserom – og til og med fra skoler. Samtidig er det i Norge bred politisk enighet om ideen om en inkluderende skole. Selv om enkelte elever er veldig vanskelige å håndtere i vanlige klasser, bør utplassering i spesielle enheter eller grupper begrenses eller unngås, noe som har ført til et økt behov for skolebaserte intervensjonsstrategier som kan avhjelpe situasjonen i vanlige skoler og klasserom.
Flere metoder, strategier og programmer har blitt utviklet for dette formålet. Selv om den empiriske støtten for effektiviteten av disse fortsatt er begrenset, framstår PALS som en lovende modell, der den fremmer sosial kompetanse, positiv atferd og interaksjon gjennom undervisning, ferdighetstrening, klasseromsledelse, observasjon, ledelse og samarbeid hjem og skole.
Å snu trøblete trender
Boka, med originaltittelen Transforming Troubled Lives: Strategies and Interventions for Children with Social, Emotional and Behavioural Difficulties, er den andre i serien International perspectives on inclusive education, under ledelse av redaktørene Harry Daniels og John Visser. På de rundt fire hundre sidene finner vi også rapporter fra skoleintervensjoner i Irland, Thailand, Tsjekkia og Hellas. Én studie tar for eksempel for seg hjemmeundervisning for barna til romfolk, sigøynere og andre omreisende grupper. Boka rommer dessuten perspektiver på kjønn, tilhørighet og foreldresamarbeid. Kort sagt: En grundig oppsummering av erfaringer og kunnskaper på feltet.
Arbeidet med boka startet sent i 2010 under en internasjonal konferanse i Oxford, med temaet Transforming Troubled Lives.
Evaluering og forskning
SWPBS-modellen har i utstrakt grad blitt evaluert, men det er mangel på kontrollerte studier for å dokumentere utbyttet. I den første norske PALS-evalueringen (Sørlie & Ogden, 2007), var resultatene oppmuntrende, men antallet skoler var lite. Det økende antallet grunnskoler som innfører PALS-modellen i Norge har gjort det mulig å rekruttere representative skoler til en stor evalueringsstudie i et kvasi-eksperimentelt longitudinelt design. To av de deltakende gruppene innfører enten PALS-modellen eller en forkortet versjon, og en tredje gruppe utgjør en kontrollgruppe. Studien involverer 65 skoler. Den startet i 2007 og avsluttes i 2012.
Ti prinsipper
Under ledelse av Atferdssenteret, ved Anne Arnesen og Wilhelm Meek-Hansen, er PALS tilpasset norske barneskoler (1-7). Ideen er å erstatte reaktiv og straffende tilnærminger med proaktive strategier som påvirker elevene gjennom undervisnings- og læringsaktiviteter, sjenerøs støtte av positiv atferd og økt kvalitet på læringsmiljøet.
PALS innføres ved den enkelte skole over en periode på tre år; ett år med planlegging og opplæring, det neste utfører de tilsatte både universelle intervensjoner og utvalgte intervensjoner rettet mot risikoelever. Det tredje året fortsetter de tilsatte med tilsvarende intervensjoner, men legger også til intervensjoner rettet mot høyrisikoelever.
På grunnlag av teorier og forskning, kan en sammenfatte ti prinsipper som utgjør tenkningen bak PALS-intervensjonene. Disse er samlet i et eget PDF-dokument, som følger denne saken.
Boka kan kjøpes her.
En kortversjon av PALS-modellens ti prinsipper finner du som PDF til høyre på siden.
